Når olje og gassnæringen gradvis bygges ned, trenger Norge nye næringer å leve av. Vi har heldigvis mange konkurransefortrinn, som ren energi, store havområder og høykompetente ressurser innen mange fagdisipliner. Men hva blir den berømte «nye oljen»?
Som nasjon har vi allerede en sterk posisjon innen marin forskning, spesielt innenfor forvaltning og utnyttelse av havrommets ressurser. Det nye Ocean Space Centre skal bidra til at vi styrker posisjonen og kan bli verdensledende i mange år fremover. Det unike med Ocean Space Centre i norsk sammenheng er muligheten for å teste fysiske påvirkninger som havstrøm, bølger og vind, i kombinasjon med numeriske modeller og simuleringer. Vi vil kunne studere og verifisere strukturer som installeres i havrommet, som broer på tvers av fjorder, skipsskrog eller havvind.
70 % av jordens overflate er dekket av hav. Derfor vil forskningen og utviklingen åpne opp for et hav av muligheter.
Ocean Space Centre – mye mer enn et byggeprosjekt
Ocean Space Centre er et nytt og oppgradert havteknologisenter tilknyttet NTNU og SINTEF, og skal sikre norsk konkurranseevne innen havnæringene. Brukerne blir en blanding av forskere, offentlige og private aktører, og befeste Trondheim som et episenter for havforskning og testing. Brorparten av de kommersielle brukerne antas å være ikke-norske aktører.
I Ocean Space Center vil det også bygges kontorer og undervisningslokaler for SINTEF og NTNU. Det bygges flere undervisningslaboratorier og basseng, som blir mindre versjoner av de kommersielle områdene.
Prosjektet skal stå for laboratorier med svært avansert brukerutstyr. Eksempelvis blir det flere store basseng hvor man kan teste modeller og forske på vindturbiner eller teste og utvikle isolasjon som muliggjør offshore fiskeoppdrett. Det blir også laboratorier hvor man kan teste ulike motorer, drivstofftyper og konstruksjoner. Man ser en utvikling hvor tradisjonelle forbrenningsmotorer forsvinner til fordel for andre teknologier.
Det er også planlagt muligheter for forskning også i havet rundt Hitra og Frøya og utenfor Ålesund.
Det sentrale styringsdokumentet for prosjektet ble levert til nærings- og fiskeridepartementet i starten av mars. Går alt som det skal vil reguleringsplanen godkjennes, slik at man starter å bygge i 2022. Det forutsetter ekstern kvalitetssikring (KS2), og vedtak i Stortinget på bygging og kostnadsramme. Planlagt byggestart er i 2022 og senteret skal stå ferdig til skolestart høsten 2028.
Et massivt brukerutstyrsprosjekt
Skal vi lykkes med den marine teknologiutviklingen, må vi ha kunnskap, samarbeid og det riktige utstyret. Det gjenspeiler seg i prosjektet. Kostnadsrammen (P85) for prosjektet er som er foreslått til 8,9 milliarder etter forprosjektet. Av denne summen er 4,2 milliarder brukerutstyr, mens resten er byggmasse. Ole-Jacob Hagen fra Metier leder brukerutstyrsprosjektet for Ocean Space Centre, som prosjekteringsleder brukerutstyr.
- Dette er ikke til sammenligning med er ordinært byggeprosjekt, hvor brukerutstyr er noe helt annet. Det er ikke bare møbler og PCer, men eksempelvis et 180 meter langt basseng med bølgemaskiner, strender og bevegelig gulv. Det er også store, tunge kjørevogner som følger eller sleper modeller, sier Ole-Jacob. Det er et semiindustrielt prosjekt, med mye maskiner og utstyr.
Hele senterets suksess hviler på at nettopp dette utstyret fungerer slik det skal. Det er dette som vil gjøre Ocean Space Centre i stand til å utføre ulike forsøk. Kjetil Stenersen fra Metier, som har ansvaret for gjennomføringsstrategien i prosjektet, forklarer viktigheten:
- Verdien av prosjektet er nært knyttet til verdien man genererer fra brukerutstyret. Ambisjonen er at Norge med Ocean Space Centre skal ha et havromteknologisenter i verdensklasse for kommersielle og forskningsbaserte forsøk. Med datautstyr, sensorer, kameraer og kontrollrom kan man se hvordan strukturer påvirkes av kreftene til havs. Det vil eksempelvis være måte å teste hvordan vindturbiner til havs vil oppføre seg over tid.
Det er et imponerende stort, komplekst og ikke minst unikt prosjekt Statsbygg har i Ocean Space Centre.
Fremtidens havforskere
NTNU er i dag et svært anerkjent universitet, og fagmiljøene ved NTNU og SINTEF er ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. På prosjektets hjemmesider (Bakgrunn - Ocean Space Centre) står det:
- Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil finnes om 50 år, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted. Norge bør innta en offensiv posisjon for å ta del i dette. Det er bakgrunnen for prosjektet Ocean Space Centre. Målet er å etablere fremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim.
Ocean Space Centre, det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, blir en del av den nasjonale kunnskap- og innovasjonsinfrastrukturen knyttet til havrommet.
De mange undervisningslaboratoriene og de ulike bassengene vil legge til rette for at studentene, ikke bare kommersielle aktører og forskere, kan drive forsøk i løpet av studiene. Studentene kan også benytte disse i forbindelse med bachelor- og masteroppgaver. Selv om bassengene i områdene for studier eksempelvis er mindre enn de kommersielle, er finnes blant annet ett på hele 60x8 meter.
Vi er veldig stolte av å delta i et prosjekt som er samfunnsutvikling i praksis.
Fakta om Ocean Space Centre:
- Byggherre: Statsbygg
- Arkitekt: Snøhetta
- Rådgivende ingeniører: Norconsult, Rambøll og Multiconsult
- Metier har bidratt med kontraktstrategi, gjennomføringsstrategi, industriell systemkunnskap, og grensesnittet mellom bygg og brukerutstyr
- Rådgivere for reguleringsplanarbeidet: Gottlieb Paludan Architects
- Areal: 52.000 kvadratmeter
- Antatt kostnadsramme: 8,9 milliarder kroner (per mars 2021)
